Kritiske perspektiver
Kritiske perspektiver
Ketamin
En mulig vei fremover — men mørke skyer truer i horisonten.
Ketamin på resept
— løsning eller blindvei?
Av Nikolai Bakke, sikkerhetstilrettelegger i Prosjekt Pvit, september 2025
Norge har som første land innført offentlig refusjon for generell ketaminbehandling mot behandlingsresistent depresjon. Et historisk skritt — men også et valg som reiser alvorlige spørsmål.
➤ Risiko i fokus
Er ketamin en siste utvei til et bedre liv — eller en blindvei som kan skape avhengighet og nye helseproblemer?
Kort varighet — behov for gjentatte doser
Risiko for blæreskade og kognitiv påvirkning ved hyppig bruk
Kan skape strukturavhengighet
I august 2025 ble det vedtatt en verdensnyhet: Norge ble det første landet som innførte offentlig refusjon for generell ketamin i behandling av behandlingsresistent depresjon. Behandlingen tilbys nå i offentlig regi, inkludert på poliklinisk basis, og gjør at flere pasienter får tilgang uavhengig av bosted.
Et effektivt, men kortsiktig inngrep
Ketamin virker raskt og har vist effekt der tradisjonelle antidepressiva feiler. Imidlertid er denne effekten ofte kortvarig — vanligvis kun dager eller uker. Det medfører en modell som fordrer løpende behandling for å opprettholde effekten, nærmest som et abonnement.
Når behandlingen blir drift — ikke endring
Der psilocybin i noen studier har vist varige, måneder-til-år-effekter selv etter én eller få doser, kan ketamin skape strukturavhengighet. Pasienten må stadig tilbake til behandlingsapparatet. Det risikerer å undergrave prinsippet om indre, varig endring.
Psilocybin — varighet uten giftighet
Psilocybin skiller seg fra ketamin på viktige punkter: det er ikke giftig, ikke avhengighetsskapende og ikke dødelig i klinisk relevante doser. Samtidig har det i studier vist potensiale til å gi varige endringer etter én eller få doser.
Det finnes riktignok en teoretisk risiko ved svært hyppig og kontinuerlig bruk (flere ganger i uken over måneder eller år), som kan belaste hjerteklaffene og gi psykologisk avhengighet. Men for den typiske, sjeldne bruken som forbindes med terapeutiske prosesser, vurderes risikoen som minimal sammenliknet med gjentatt ketaminadministrasjon.
Fysisk og nevrologisk risiko ved langvarig ketaminbruk
Langvarig bruk av ketamin — ofte nevnt i sammenheng med rekreasjonell misbruk — er assosiert med:
Alvorlig blæreskade — ketamin-assosiert cystitt kan føre til irreversibel skade, behov for kirurgi og til og med blærefjerning. Minst 20–30 % av hyppige brukere har rapportert symptomer.
Nevrologiske skader — inkludert hukommelsestap og kognitiv svekkelse.
Disse risikoene gjelder særlig ved hyppig eller langvarig illegal bruk, men de trekkes også fram i sammenheng med klinisk, gjentatt administrasjon — som nå blir en del av det offentlige helsevesenet i Norge.
Hype og marked
Ketamin har gått fra å være et anestesimiddel på 1970-tallet, til nasal spray (Spravato) godkjent i USA i 2019, og nå raskt utbredt i klinikker verden over. Spørsmålet er om hype og kommersiell interesse risikerer å løpe fra risikoanalyse og etisk vurdering. Kjøp og salg skjer nærmest «på autopilot».
Et tredje alternativ er nødvendig
Prosjekt Pvit tror på et tredje narrativ: ikke rus, ikke rask medisinering, men et mellomrom vi kaller midleve — der psykedelika som psilocybin handler om dypere integrasjon og kvalitet i liv, ikke regelmessig behandling av kropp og sinn på et offentlig sykehus.
Kritisk respekt
Å være kritisk betyr ikke å avvise ketamin — det kan redde liv i akutte tilfeller. Men Norge bør stille spørsmål ved om det er klokt å bygge behandling rundt en medisin som:
raskt taper effekt og dermed krever gjentatt bruk
har alvorlige fysiske og kognitive bivirkninger ved hyppig bruk
kan skape strukturavhengighet, heller enn varig bedring
Ordningen skal vurders på nytt av helsemyndighetene mot slutten av 2028.
Kilder
Ketamine-Induced Cystitis: A Comprehensive Review – Anderson et al., 2022, Nature (PMC).
Case report: Ketamine-associated cystitis – BMC Psychiatry, 2023.
Intravenøs ketamin ved behandlingsresistent depresjon – metodevurdering – Nye metoder, 2022.
© Prosjekt Pvit 2020 - 2025